Tidlig mandag morgon (før 0500) drog Jan og undertegnede ut i det nydelige sommerværet for å setta oss i kamuflasje på Rødstilken. Men den var litt morgongretten så da blei de første bildene tatt av ei Heipiplerke som satt og tok morgonstellet av fjørdrakta si.
Den holdt på lenge å pussa seg, og det paste gått så slapp han Olav å sitta å kjeda seg.
Men det var Rødstilken vi var komen for å ta bilder av, og heldigvis etter kvart kom også den nærmere så vi kunne begynne å konsentrere oss om å ta bilder av den.
Det er ein vakker fugl med lange raude bein, og langt rødt nebb, og veldig flekkete fjørdrakt.
Skrikene til Rødstilken er kraftig og ganske høgt opp på toneskalaen. Det og heilt særegent for denne vakre fuglen.
Heldigvis så har Rødstilken øka igjen i antall på Karmøy, og det er eg svært glad for.
Ikkje langt fra området med Rødstilk oppdaga me også eit par av ein annen vader, nemmelig Sandloen som eg fotograferte sist på toppen av Hardangervidda til vakker soloppgang.
Sandloen kan altså hekke fra fjæra til høgfjella på mellom 1000 og 2000 meter, og det kan også Rødstilken. Altså ikkje så kravstore til hekkeplasser. Men ofte i nærheten av vatn.
Sandloen er også ganske lett å kjenna igjen, men kan på trekket forveksles med Dvergloen, men den er svært skjelden, og bare å se i trekktida på våre kanter.
Det er på desse to vaderene vanskelig å skille hannen og hua, ja, de er ganske like.
Sandloen er spesielt flott nå i hekketiden då de flotte stripene er heilt mørke, og nebbet svart og orange. Den er ikkje stor, men alikevell ein juvel i naturen.
Avslutter bloggen min for i kveld med de to siste bildene av denne lille vakre vaderen som eg er så glad for at me har hekkende her på Karmøy strendene.
Flott fugleblogg denne gangen:-D
SvarSlett