EINUNDALEN:
I går var eg i Norges lengste seterdal (5 mil lang), og mange meiner den vakraste. Det er grusvei og bom, men eg skulle bruka god tid, så kva gjør vel underlage da. Her ser du begynnelsen av Einundalen med langfjella i bakrunnen. På ein plass kom veien ganske nær elva, og her svømte tre Sangsvaner, nydelige fugler, som venter på at isen på vatna i høgfjellet skal smelta.
Sangsvanene er like store som Knoppsvana, men meir langstrakt, og nebbet skiller seg klart fra Knoppsvanas. De er mykje meir sky, og foretrekker høgfjellet i sør Norge. Og er begynt å bli meir og meir tallrik i sør Norge.
På ei dyrka mark gjekk det ca.30 Heiloa og beita, og venta på at meir av snøen skulle smelta. Fekk sitta i bilen på ganske nært hold og betrakta denne vakre fuglen, som er nydelig i sommerdrakt.
Her oppe i høgfjellet ca. 1000 meter over havet har enda ikkje vinteren sluppet taket. Fortsatt er det frost om nettene. Og på undersiden av ei snøfonn hang det lange istapper.
Eg har alltid våre fasinert av is. Så her kommer tre bilder til av desse naturens kunstverk.
Her ser dåke eit av naturreservatene i Einundalen. Eit flott våtmarksområde som eg har lyst å besøka i juli eit år.
Midt i dalen kjørte eg over ein demning og her var isen på innsjøen enda ikkje gått.
Her vaks Fjellsildra i veikanten, ein liten, men vakker blom.
Her er nokre bilder fra det høgaste punktet på veien gjennom dalen.
Den vanligaste fuglen i høgfjellet er Heipiplerka, men den hekker og heilt ned til havgapet i heile landet vårt.
Så bar det nedover igjen mot skogen, og i eit bjørkekratt fekk eg fotografert Duetrost for første gong. Ei stor trost som ligner på Måltrosta, men har nokre særtrekk, og er ganske mykje større.
Med siste tjernet før bommen oppdaga eg to høgreiste fugler som er godt over ein meteren lang.
Av norske fugler så er det bare svanene våre (Knopp og Sangsvane) som er lengre enn tranen. Det er nokre flotte staselige fugler, som er skye for menneska. Men når eg satt i bilen så godtok de meg.
I sør Norge hekker tranen hovedsakelig i høgfjellet på store myrer, og er veldig sky i hekketida.
Desverre så kom det ein bil til, og da fauk de avgårde, å du og du for nokre majestetiske fugler.
HJERKINN:
Ut på ettermiddagen drog vi ein tur til Hjerkinn for å se eit nytt bygg som var reist opp, men før det drog vi litt videre i håp om å få sjå Moskus. Og vi var heldige, for på andre sida av toglinja gjekk det tre dyr og beita.
Gode bilder blei det ikkje, til det gjekk dei for langt unna, og eg hadde bare lekelinsa med meg (70-300mm) desverre.
Her er utsikta innover Snøhetta, ei panoramautsikt fra vindua.
Til slutt på bloggen skal dåke få sjå litt meir av detta flotta bygget de hadde sett opp.
Terje, Hege, og Emil koste seg, og vi grilla, og inni bygget var det utrulig varmt enda det var ingen oppvarming. Og ute var det bitande kalt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar