Trondheim-Runde

Mand.04-onsd.06.

TRONDHEIM:

Så fekk endelig Tone seg ein tur til Trondheim for første gong, og dagen etter vi var komen så skulle Tone endelig få sjå Nidarosdomen fysisk for aller første gang. Ho var ganske så imponert. Ein skuffelse var det at vi ikkje fekk ta bilder innside.

På kvelden var vi oppe i Tyholts tårnet og åt på ein roterende kafe, og hadde kjempeutsikt over Trondheim. Her fekk eg også tatt bilde av Nidarosdommen. Norges staseligste bygning. Her er Tone i lag med to av fetrene sine, og Dags familie, kjempekoselig var det.

Kan jo nevne at Dag som du ser i midten på bildet blei nordisk mester i dragraicing med motorsykkel i fjord, og han har også nordisk rekord. Han var og viste oss alle motorsyklene sine på bilverkstedet han driver. Dattere til høgre på bildet kjører også i juniorklassen foresten.

TRONDHEIM-RUNDE (tirsd.05)

Så bar det sørvestover, og målet var Runde der eg hadde bestillt hytta for to netter. Og det var mykje vakkert å sjå. På bildet over ser du Trollveggen, men desverre med ein del skodda (det er det mest alltid). Men før det skulle vi over fjellet på Dovre, og på Konsvoll like før Hjerkinn kjørte eg saktare enn normalt og speidet og speidet, og pluttselig på andre siden av elva gjekk det to Moskus på bare 50 meters avstand. Så nære har eg aldri vært de før.

Eit flott og mektig syn, og utrulig kjekk å få bilder av. Så imponerende, men glad elva var imellom oss. Er kanskje Norges raskeste dyr (60km/t) så det er godt å ha denne tryggheten.

Vi må ha eit av Norges vakreste land, og nå i begynnelsen av juni er det på aller vakreste.

Men omsider kom me fram til Runde, desverre i øse pøs vær. Så her var det bare å vente til neste dag, og værmeldinga var bra, så eg håpte sipeværet var ferdig da.

RUNDE (onsd.06)

Eg var spent da eg sto opp tidlig neste dag og drog gardinen til sides. Åh, heldigvis det var sluttet å regne, men det var overskyet, men heldigvis ikkje mærke skyer. Og kvart over seks om morgonen hadde eg fått i meg skeve, og var klar til å koma meg opp på Rundeplatået. Og det første som møtte meg var Rundesauen.

Sauene her er nok meir den opprinnelige norske sauerasen og de er flottare med staselige horn. Men det var ikkje sauer eg var komen for, men fugl. Og noko av det første som møtte meg oppå platået var Storjoen.

Dette er vår største Jo, og har heilt spesielle kjennemerker på vingene i flukt. Her holdt de konsert for meg.

Resten av turen kommer i neste blogg.