Så fortsetter eg med bilder fra den flotte turen eg hadde på fredag som startet heima på Liknes. På forige blogg blei det bilder fra turen fra Liknes til Åkrasanden. Nå fortsetter turen fra Åkrasanden og videre mot Åkrahamn sitt indre kaianlegg (og det eldste). Først blir det fleire bilder fra fugle og plantelivet her ved Åkrasanden før turen går videre mot nordvest.
Det er forunderlig kor mangfoldig og spesielle detaljene ein kan sjå i naturen når ein begynner å studere dem på riktig nært hold.
Også fuglene er høgste grad varierande i sitt utseende. Fra de minste som til dømes Skjærpiplerka.
Til Tjelden med ganske langt nebb og bein, spesialbygd for å leita etter mat i tare, og i sanden.
Terna med sin elegante og lette flukt, og spesialbygd til å stupe etter fisk i sjøoverflata.
Og Rødstilken som med sine lange bein og langt nebb er bygd for å leita etter mat på myrer og sumplandskap.
Og Gravanda som ikkje kan dykke, men som leiter etter mat i det øvre vannlaget.
Den siste fuglen eg vil visa bilder av på bloggen denne gang er ein liten, men flott vader med navnet Sandlo.
Fra Åkrasanden og bort til dei første kaianleggene var det også spennande detaljer eg måtte få med meg.
Strandnelliken står nå på det finaste, og pryder virkelig svabergene her ute i havgapet på ein nydelig måte.
Det har ikkje vært så mykje sommerfugler å sjå til nå, men ein av dei eg fekk tatt bilde av i dag var Blåvinge. Og du kan undre deg på navnet når du ser første bildet.
Den sto med gjennlukkede vinger som den ofte gjør, og ville ikkje åpne seg for meg fremmed som eg var. Og til slutt syntest den at eg var for nærgående også så den fauk sin vei. Men heldigvis så landa den bare ein meter eller to borte. Og nå viste den meg sin fulle åpenhet enda den bare hadde kjent meg ei veldig kort stund.
Du kan kanskje sei at den var litt blåøyd, men den fikk i vertfall vist oss korfor den heiter Blåvinge, og viste meg dermed sin fantastiske skjønnhet. Også andre ting frydet meg med sin skjønnhet.
Så blir det nokre bilder av kaiområdet som eg vandra langs det siste stykket av turen.
Siste bildet er fra enden av turen min, og om et øyeblikk kommer min kjære og plukker meg opp med tyttebæret. Siste bildet denne gang er av ein av våre få ville orkideer i Norge, Flekkmarihann.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar