Forige lørdag (26.5) drog vi naso østover mot far til Tone på Kolbotn. Underveis blei det ein del stopp. Først måtte me dra oss øve Hardangervidda, og her fra kommer det første bildet.
Neste plassane eg tar med bilder fra er ein dal sørøst for Geilo som heiter Ulvdalen, og der har de bevart fleire gamle stavkirker, og her er to av dem.
På Kolbotn blei det turer i skogen og rundt husa for å få med meg blomsterprakten som vitner om at nå er sommeren i annmarskj.
Det var flott fuglesang også. Men skogen var tett, og trærne høge så dette er den einaste fuglen eg fekk bilde av. Ein Bokfink som satt og sang.
I skogen var det også spennande detaljer å ta bilde av. Her har Tor med hammeren vært sint og brukt øksa si.
Insektene var og komen fram fra sine vinterdvaler, og lager flotte kontraster på blomane.
Skogfiolen og furugreina vitner og om vårprakt i skogen.
Fra lyng på Kolbotn gjekk etter kvart turen nordover mot Østerdalen, og her blei det og tid til nokre stopp. Mykje av turen nordover gjekk langs Glomma. Og etter den sterke varmen veka før var elva svær, og her fosser den over demningen.
Norges tredje største innsjø måtte eg ha med meg og sjå for første gong, Femunen som ligger nær svensegrensa, og på grensa til Sør- trønelag fylke. Her kunne eg ha stoppt minst ei veka, for her var det vakkert. Her ser du Tone som har seg mat like ved Femunen.
Det er eit syn når fjella fra Rondane stikker opp i bakgrunnen.
Her var det også bra med fugleliv. Her ser du ein Toppdykker i siluett i det flotte kveldslyset.
Men vi måtte vidare, og vi hadde mange mil igjen til Alvdal som var målet. Og eg speidet heile tida etter fotomål, og hadde nesten ikkje tid til å sjå på veien. Og plutselig såg eg siluetten av eit lyst dyr mellom trærne, og det blei ein bråstopp, og ut med fotoapparatet. Desverre så brukte eg ikkje tid til å setta på den beste linsa.
Reinsdyr var det, og to av dem var albino. Veldig spesielt må eg sei, til og med geviret var kvitt. Det er flotte dyr, men fekk veta seinare at det var ikkje så rart at eg kom så nært inn på de, for det var visst tammrein.
Ved Femunen hadde de også ei flott tømra kirke.
Om sider kom me fram til Alvdal, og var ganske slitne etter den lange turen. Her blei me tatt godt i mot av fetteren til Tone (Terje) og hans skjarmerende samboer Hege. Skal få sjå bilde av dem i min neste blogg. Neste dag måtte me ut på ny foto siden de hadde melt ganske bra vær. Og målet vårt var Røros, der hadde eg aldri vært før.
Det blir mange bilder av kirker, men mange av dem er gamle og flotte. Og denne måtte eg bare stoppe å ta bilde av siden det er Os kirke, og eg er i fra Os (dog ikkje denne Os).
Røros er uten tvil ein av de vakraste, og best bevarte byane i Norge, og det er ikkje for ingen ting at den står på UNESCO sin verdensarv som må bevarast.
Det gamle gruvesamfunnet er også godt bevart sjølv om gruvene er lagt ned, men om sommeren er det muligheter til å væra med på turer innover i gruvene.
Nå blei ikkje værer så fint som de melte, og det var ganske tøff overgang fra sommer på Hardangervidda til snøbyer på Røros. Men sånn er bare Norge.
På mi vandring gjennom de smale gatene oppdaga eg ein bilkledodium, ein gammal ford fra tretti årene. Og det blir slutten på bloggen min i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar