Tur til Skjoldastraumen, og trening.

Torsd.-Fred. 21-22.06

Torsdag hadde eg fri fra jobb, og det er eg ganske så glad for, for torsdagen blei ein nydelig sommerdag. Først var eg ute på formiddagen og øvelseskjørte med mi kjære datter (Thea), men det det blei for varmt å øvelseskjøre så vi kjørte til Liknessanden og solte oss i stedet.

 

Tone var også med, og etter ei stund kom også mi nest eldste datter (Kristin) ned med solstol. Ei eg kjenner kom også ned med ein gammal Fjording som fekk kosa seg ei stund i sjøkanten.

 

 

På ettermiddagen reiste vi på tur inn til Skjoldastraumen for å besøka våre gode venner, og vi fekk prøvd våre nyanskaffelse, våtdrakter som skal hjelpe Tone og meg til å trimme.

 

Det viste seg at våtdrakt var idielt nå når vanntempraturen er så lav. Det var bare kalt de første par minuttene og etter det var det deiligt. Vi hadde nok av oppdrift også så ein kunne svømme mykje meir uanstrengt. Og som du ser på bildet under så må treninga for Tone og undertegnede være lystbetont.

 

Men nokre er skikkelig vikinger, slik som min gode kamerat Jan. Han var lenge ute i sjøen med yngste dattera, og det kunne umulig være meir enn 12-13 grader. For ein viking.

 

Da eg dreiv og svømte under kajen oppdaga eg at Låvesvala hadde reir her, så eg sette meg på nokre steiner og prøvde å ta bilde. Men det var vanskelig, for det var mørkt her under kajanlegget.

Med blits så er raskeste lukkerhastighet 200 dels sekund og det er seint, så resultatet blei dårlig desverre. Skulle nok hatt ein lyskaster ja.

Rundt campingvogna var det flotte macro muligheter og den muligheten kunne eg ikkje la gå i frå meg.

Navnet på hageplanter er ikkje mi sterke side, men vakre er de. Bare så synd det er så lite insekter enda.

De to neste greier eg, den første er ei vill plante og heiter Sjeggveronica, og det neste er ein rosenblomst.

Jans kjære fru, Julia liker og å fotografere, og her måtte eg bare ta bilde av henne.

 

Det blei grilling på kvelden i det flotte sommerværet, med nydelig utsikt over sundet inn til Skjoldestraumen.

Vil avslutte bloggen min i dag med to macro bilder, det første er av ville jordbær, fra ein kjempekjekk tur, og med eit supert kjekt selskap i Jan og Julia og jentene.

 

 

 

Åkra på Karmøy.

Mand.18.06

Tidlig mandag morgon (før 0500) drog Jan og undertegnede ut i det nydelige sommerværet for å setta oss i kamuflasje på Rødstilken. Men den var litt morgongretten så da blei de første bildene tatt av ei Heipiplerke som satt og tok morgonstellet av fjørdrakta si.

 Den holdt på lenge å pussa seg, og det paste gått så slapp han Olav å sitta å kjeda seg.

Men det var Rødstilken vi var komen for å ta bilder av, og heldigvis etter kvart kom også den nærmere så vi kunne begynne å konsentrere oss om å ta bilder av den.

Det er ein vakker fugl med lange raude bein, og langt rødt nebb, og veldig flekkete fjørdrakt.

Skrikene til Rødstilken er kraftig og ganske høgt opp på toneskalaen. Det og heilt særegent for denne vakre fuglen.

Heldigvis så har Rødstilken øka igjen i antall på Karmøy, og det er eg svært glad for.

Ikkje langt fra området med Rødstilk oppdaga me også eit par av ein annen vader, nemmelig Sandloen som eg fotograferte sist på toppen av Hardangervidda til vakker soloppgang.

Sandloen kan altså hekke fra fjæra til høgfjella på mellom 1000 og 2000 meter, og det kan også Rødstilken. Altså ikkje så kravstore til hekkeplasser. Men ofte i nærheten av vatn.

Sandloen er også ganske lett å kjenna igjen, men kan på trekket forveksles med Dvergloen, men den er svært skjelden, og bare å se i trekktida på våre kanter.

Det er på desse to vaderene vanskelig å skille hannen og hua, ja, de er ganske like.

Sandloen er spesielt flott nå i hekketiden då de flotte stripene er heilt mørke, og nebbet svart og orange. Den er ikkje stor, men alikevell ein juvel i naturen.

Avslutter bloggen min for i kveld med de to siste bildene av denne lille vakre vaderen som eg er så glad for at me har hekkende her på Karmøy strendene.

Holmen Åkrehamn- Sæveland

Lørd.16.06

Utover mot Holmen på Åkrahamn har ein lokal kunstner prydet murgelenderet over brua, og minnet oss om vår Åndelige arv i vår historien. I strandkanten her ute dreiv ein Tjeld og leita etter mat.

Og han gav seg ikkje før han hadde fått pirket laust eit albuesjell med spesialværktøyet sitt.

Men ein ting er å få det laust, ein annan ting er å få laust innmaten. Og det såg ut som den har brukt spesialværktøyet før, for hjammen greide han det og ganskte snart.

Her eit bilde mellom sundet mellom Øyno og Holmen på Åkrehamn.

Vandringa mi gjekk vidare, og ut på svabergene utforbi Tjøsvoll vest. Her var det eit lite frodig dalsøkk som det var mykje strandblomstrer som måtte fotograferast.

Den øverste planta her er Strandsnelle og ei typisk strandplante som du bare finner i strandsonen, men plante nummer to har eg også funne på Hardangervidda og heiter Legevendelrot, og er nok ei plante som nok har vært brukt i vår urtemedisinenarv.

Avslutter denne bloggen på mi vandring mot Sævelandsvik med nokre fargerike planter.

Siste bildet for denne gang tok eg med den nyinnkjøpte ringblitsen. Den hjelper mot for harde skjygger på bildene, og for store kontraster. Ypperlig i sollyset f.eks.