Det blei nye fantastiske dager på vestvidda av Hardangervidda. Både på Høgvidda, og i liene opp mot Høgvidda. De førtse bildene er tatt på Høgvidda. Her eit bilde av Konstanse, ei lita hjerteknuser som her lager snømann.
Vi koste oss i det fantastiske været. Så synd så synd vi ikkje hadde ski med oss.
På bildet over koser Julia og Solfrid seg, og på bildet under er det mamma og Konstanse.
Men det meste av tida brukte me i liene rundt hytta. Her oppdaga me ein flott plass for fuglefotografering. Og de neste bildene er det Jernspurven som er blitt foreviga.
Her synger den i fra ein brakabusk (einebusk). som er den mest vanlige biotopen både her og andre plasser i landet.
Den bærer sitt navn med rette, da brystet og deler av hode er jernfarget som du ser på bildet.
Den hekker i det meste av Norge, men er ein normalt sett sky, og holder seg mykje i skul, så det er få normenn som har sett denne lille vakre fuglen.
Til slutt vil eg ta med ein utrulig vakker fugl, og denne finner vi bare i høgfjellet, men svært skjelden på vestlandet.
Det blåe brystet og rustfarga velet på hannen skiller Blåstrupen ut fra alle andre norske fugler. Den har også ein vakker sang.
Den sikraste plassen å få sjå denne vakre fuglen her på vestlandet er i liene opp mot Hadangervidda.
Den mest tallrike fuglen i Norge er Løvsangeren, som også er tallrik og her opp i mot snøheimen.
I sommervarmen som me fekk denne uka så dukket det også opp sommerfuglen og sette seg på hestahoven. Den einaste blomen som enda var komen. Dette blir dei siste bildene på denne bloggen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar