Lørdag reiste Tone og eg på tur til Hardanger, og Hardangervidda. Desverre så var ikkje været det beste då me reiste innover, men me stoppa alikevel og tok litt bilder av fruktblomstringen.
Og her var fruktblomstringa i gang, men dette året var det ganske så seint.
Omsider starta me stigningen og endte på Liseth der vi hadde leigt oss hytte i lag med nokre gode venner av oss. Det var ei kjekk hytte, og den låg glimrende til for våre daglige utflukter. Her et utsiktsbilde fra terassen på hytta.
Vi hadde mange turer opp for å se etter Traner som Jan hadde sett og tatt bilde av dagene før vi kom, men dei var ikkje å sjå, i steden for fekk eg tatt bilder av ein del ender. Første bildet er av Laksand, og det neste av Toppand og Brunakke.
Der ble det hakk i plata. Søndagen blei ein dag med mykje forskjellige turer, og derfor blei det også mykje forskjellige typer bilder. Hadde meg ein tur med macro objektivet, og dei einaste blomstrane som var komen her 700 meter over havet var Hestahoven.
Men mange lavsorter hadde tittet fram av snøen, og nokre av dei var ganske fargerike.
Lyngen kan også være fargerik og frisker opp eit landskap som enda ligger i dvale etter att snøen nett har slept taket.
Vi hadde også fleire turer opp på høgvidda, og her var det store mengder med snø enda, og eg misunte dei som hadde vært så lur å tatt ski med seg.
Dyranut som er høgste punktet på bilveien var fortsatt stengt, og ser du på bildene så skjønner du korfor.
Det var utrulig vakkert her oppe når sola skein på de kvite viddene, og skyggene laget dybde i det ellers kvite landskapet.
På denne tiden av året må det være flott å gå på ski innover vidda, men dei fleste turisthyttene er nok stengt enda. Ei som koste seg storlig utforbi hytteveggen var Solfrid, Jan og Julias eldste datter.
Det nærmet seg kveld denne første heile dagen her oppe, men Jan og eg gav oss ikkje tenkt å gi oss før mørkret tok oss. Det var rett og slett for mykje å fotografere. Her nokre fossefall 2-300 meter fra hytta.
Her er Jan i ferd med å finne ein plass til å plasere stativet ute på ein knaus.
Vi måtte og utnytte dei siste solstrålene på høgvidda før vi var heilt fornøyde med kvelden.
Så forsvant sola bak eit tynt slør og gav oss det siste lyset.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar