MJÅVATNET:
Tirsdag ble en innholdsrik dag i det flotte vårværet. Jan og skribenten hadde avtalt å reisa ein tur tidlig på morgonen for igjen speide etter Svartstrupen. Vi kjørte att og fram på vegen opp til Mjåvatnet og stoppte bilen mange plasser uten å verken høyra eller sjå Svartstrupen. Ikkje det minste anntydning til fuglen nokon plass. Men me fekk for første gong i vår sjå Steinskvetten. Ein vakker og kjær fugl som hekker i ganske tallrikt på denne øya.
Ein annen fugl som er enda meir av på øya er Grønnfinken og sees ofte i små flokker, og har ein ganske særegen sang.
Men den største naturopplevelsen var det nok ein firbeint ein uten fjør som stod for. Mens me satt og lyttet etter Svartstrupen så oppdaget Jan at på toppen tredve meters avstand i fra bilen sto eit Rådyr som ei saltstøtta. Og vi fekk i full fart rotet fram telelinsene og fotografert dette vakre dyret, for me rekna med at det kom til å forsvinna fort.
Men i minst ett kvarter stod den helt i ro og kikket og lyttet på oss. Den hørte stemmene våre, men kunne ikkje sjå oss da vi satt inne i bilen. Den rekner oss nok som en del av bilen, sjølv om den såg at vi lea på oss.
Eg har troffe på både Hjort og Elg, og Rådyr tidligare når eg har kjørt bil, men aldri opplevd denne merkelige oppførselen. Men vi takket og bukket og tok mange bilder av dette ganske nyankomne dyret i Karmøys heier.
Til og med fekk eg tid til å krypa heilt bak i bilen etter normalsomen min slik at eg og kunne få nokre miljøbilder. For den stod i vakre omgivelser her oppe i dei vidstrakte heiene på sør Karmøy.
Men til slutt blei den lei av bilen og oss og tok beina fatt, og i nokre få raske bøks så var den vekke.
Vi blei sittande igjen ganske sakralske, og hadde fått ein nydelig morgen opplevelse. Men Svatstrupen, nei den var som sunken i jorda. Men det var ikkje Havørna som var ute på matjakt og seilte majestetisk på sine mørkebrune svære vinger. Her kunne eg konstatere at det var snakk om ein voksen fugl som ein kan sjå på den kvite halen.
Når vi ikkje greide å finna Svartstrupen med Mjåvatnet drog vi litt lenger sør til Langemyr som også er ein god lokalitet for Svartstrupen. Og det første vi ser når vi kommer oppover grusveien var to Rådyr.
Dyret du ser her er ein Rådyrbukk, anagelig ein ung ein.
Men her ved Langemyr var det heller ikkje ein einaste Svartstrupe å sjå. På veg nordover langs vegen fekk me sjå to flotte Ringduer som gjekk og leita etter mat i det nykomne graset.
Vi drog også på ein spasertur på baksiden av Hodnefjellet, her har det også hekket Svartstrupe, men ikkje ein einaste fjørklump å sjå. Da me kom tilbake til bilen oppdaget vi en Linerle som tydelig elska sitt eget speilbilde.
Den sjønte lite av dette, han såg ei Linerla, men fekk ikkje tak i ho kor han prøvde.
Linerla er ein vakker fugl, og ein av mine favorittfugler som nett er komen tilbake fra sør og mellom europa.
Våren er vell naturmessig mi favorittid på året, og når en får oppleve lammene i full lek i vakkert vårvær da jubler det i meg av naturglede.
Sjølv om det ikkje blei noko Svartstrupe på oss så fekk me mange andre flotte opplevelser.
LIKNES SØRVEST.
Da eg kom heim var det bare å få i seg litt mat, og ut på nye eventyr, denne gang med mi kjære Tone kone som du her på bildet ser er i full gang med å fotografere vårbløminga.
Men fra denne turen blir det ein ny blogg seinare. "That most be in another episod."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar